For å slippe de "Hei, idag har jeg dusjet, vært på skolen, spist middag og gjort lekser" bloggene, blir det et litt større tidsrom mellom hvert innlegg. Ikke at jeg har noe imot de "Hei, idag har jeg dusjet, vært på skolen, spist middag og gjort lekser" bloggerne, men det er ikke det jeg ønsker med min blogg.
Jeg har jo begynt på vernepleien ved Diakonhjemmet Høgskole (Student for life!), og trives godt med det. Det eneste problemet jeg får, er de timene jeg venter på toget iløpet av en uke. Du tenker kanskje "hvorfor er det et problem?", og det skal du jammen få et svar på! De timene er ikke gratis. Det er noe som heter "Vågen 44 (?)" rett ved skolen min, og der hender det at de har noe veldig fint, som jeg så gjerne skulle fyllt opp klesskapet mitt med. Jeg drar kortet (stripa på kortet har blitt helt svart, så mange ganger jeg har dratt det i de farlige bankterminalene i butikkene..), men det er jo så billig, så ingen problem! Jeg spaserer rolig til neste butikk, og der finner jeg litt til som var veldig billig. Over lenger tid vil alle de billige tingene, plutselig robbe meg helt for penger på dette kjære bankkortet. Bankkortet blir tomt, og jeg innser at jeg må jobbe mer hvis jeg skal få råd til dette!
Jærbladet hadde lagt ut en flott annonse om at Coop mega, Vigrestas, trenger en ny butikkmedarbeider (= Kassedame). Før jeg får blunkt, er søknaden sendt, og jeg venter spent på svar. Jeg blir innkalt til jobbintervju, og blir ansett på flekken (ok.. 2 dager etterpå), som butikkmedarbeider (=Kassedame). Jeg har vært der en måned, og trives godt med alle de andre folkene som jobber der!
MEN.. For å lage en lang historie kort (noe jeg absoulutt ikke kan, så den blir lang uansett, om ikke lenger..), så var jeg og Svein Kåre på besøk hos min søster, svoger og 2 tantebarn. Vi satte på en film som het "Crazy heart", og følgte nøye med. Foruten å nevne navn, så var det et menneske i den stuen som sier det første h*n tenker om et menneske (og her er det ikke snakk om noe sensur!). Vedkommende bryter ut noen ord om en gammel dame, som gjerne så litt rar ut. Ordene lød som følger: "Hun var ikke finere hun. Det kunne ha vært en kassedame!". Jeg snur øyestraks på den øverste kroppsdelen min, og setter øynene i h*n. (Som tidligere nevnt, har jeg selv blitt kassedame..) Da tenker vedkommende seg om, og starterpåhengsmotoren på den lille gummibåten sin, og prøver å flire det hele bort.
Er kassedamer undervurdert? Bør det være en SKAM å være kassedame? Jeg bare spør!
Som en avslutning på det hele, har jeg funnet 10 måter for å lyse opp dagen til en kassedame på:
1) Hils vennlig når det er din tur.
2) Se kassedamen i øynene. Det er en person inni der et sted!
3)SMIL! Kanskje får du et smil igjen?
4) Gi driks - bare 50 øre gjør storverk! Det skjer nemlig ikke så ofte..
5) Spør hva hun synes om dagens nyhetsoppslag. Kassedamer vet faktisk ofte mer enn grønnsakkoder
6) Men kassedamen deler gjerne av sin viten om grønnsakkoder hvis du vil lære!
7) Kjøp smågodt og spør om hun vil ha en ting. Påpek at hun er søtere enn smågodtet (hvis ikke det er upassende)
8) Lov å dele gevinsten med henne når du kjøper Flax-lodd
9) Proklamer et dikt for kassadamen
10) Lær deg navnet på kassedamen og bli venner med kassedamen.
På selveste INTERNETT, står det følgende:
Kassedamer er like verdifulle som andre damer (og menn). Vær snill med kassedamen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar