Da var jeg mrs Mæland! Fredag 5. august var trolig den verste dagen i mitt liv. Alt skulle ordnes, og de som kjenner meg godt vet at jeg er typen som utsetter alt til siste slutt. Dette måtte jeg svi for på fredagen. Jeg kjørte frem og tilbake. Jeg skulle gjøre ferdig sangheftene, finne folk til å pakke opp gaver, snakke med bror min og Svein Kåres bror om de kunne dele ut sanger i kirken, ordne med bordkort og pynte på Ognatun og sist men ikke minst; Skrive talen!
Dette høres ut som kunne vært gjort på null komma niks (og det kan det sikkert), men med bryllupsnerver og et rolsette hode som glemte alt (inkludert min svigermors bursdag som var 5. august), skulle det vise seg å ikke være så lett.
Jeg kom i mål, og 00.30 reiste jeg bort til min kjære søster. Der satt min framtidige mann, og jeg var stresset som aldri før. Det eneste som gjennstod var å dusje meg, og såklart; skrive talen! Jeg satt hos min søster og gråt og gråt, men samtidig hadde latterkrampe på grunn av stresset.
Jeg kom meg hjem og fikk dusjet trolig ca 01.30. Jeg satte med ned og skulle skrive talen, noe jeg såklart visste var ganske lett. Det var det ikke. 03.00 hadde jeg enda ikke skrevet et eneste ord. Tilslutt klarte jeg å ta meg isammen, og jeg la meg til å sove 04.00, til tross for at jeg skulle være hos frisøren kl 9 neste morgen.
Dagen kom og dagen gikk. Det gikk veldig fort, men det var en uforglemmelig dag. Takket være gjestene! Vi sa begge ja og nå æg vi Mr og Mrs Mæland!